Myrmøll er den lurende redselen i Overflatens sumper — våtmarkens øverste rovdyr.
Hastighet 75% · Liv 200%Yndlingsmat:
En Myrmøll er bare humanoid i den løseste forstand: armer, bein og noe man kunne kalle et hode, med bare lite annet menneskelig ved seg. Huden dens har algenes grønne farge, med planter og sopp som fritt spirer frem av den, og armene dens er enorme og lange i et umåteholdent forhold til resten. En Myrmøll som ikke beveger seg, er ikke mer enn en tue av sump — og de er svært, svært flinke til ikke å bevege seg, i stand til å forbli fullkommen ubevegelige i dagevis. Den jakter ved tålmodighet og nærmer seg byttet sitt tomme for tomme, til de lange armene farer ut for å gripe, kvele og fortære. På nært hold er det grepet dødelig.
Den kan ikke løpe. En Myrmøll har intet utbrudd av fart til å hente inn et flyktende bytte; hele jakten dens hviler på å nærme seg ubemerket. Hold deg i bevegelse, langt fra de tette sivskogene, og la aldri en komme deg innen armlengde, og du vil være i liten fare. Langt fra våtmarkens våte, sammenfiltrede dekning er kamuflasjen dens langt mindre verdt.
Man tror at Myrmøll er eldgamle — så gamle som Alvar, fra en tidsalder helt forut for den gamle verden — og de har overlevd hver tidsalder siden på samme vis som de jakter: ved å bli oversett. Om noe tenker bak det omtrentlig formede hodet, vet ingen. Ingen har noensinne kommunisert med noen, og hva enn det er som rører seg der inne, har holdt sitt eget råd fra før byene reiste seg.