Alvar er det eldgamle folket fra den dype skogen — verdens alver på Overflaten.
Hastighet 100% · Liv 80%
Høye, slanke og lydløse i bevegelsene har Alvar spisse ører, store mørke øyne tilpasset skogens halvmørke og langt flettet hår. Underarmene til en voksen er dekket av formler skrevet med blekk — en levende trollbok. De kler seg i jordnære, praktiske toner og bærer langbuer, Overflatens beste avstandsvåpen, sammen med de eliksirer, blekk og sjeldne ingredienser som magien deres avhenger av.
En kamp mot Alvar er ofte over før den begynner: forberedt terreng, skjulte bueskyttere, feller og vern. De skyter for å såre snarere enn å drepe, og de fleste møter kan avsluttes ved å trekke seg, overgi seg eller bare spørre. Langt fra skogene og forberedelsene sine er de langt mindre farlige. En tålmodig, ærbødig vandrer kan fortjene deres læremesterskap.
Følgende skriftrull ble funnet i skogen, blekket eldre enn trærne:
«Jeg har overlevd tidsaldrene slik steinen overlever regnet: ved å forbli ubevegelig mens verden så en annen vei. La de unge reise murene sine og glemme dem; det de slipper, bevarer vi, linje for linje, i saler som skogen har slukt. Mine rastløse slektninger, byttingene, kunne aldri sitte stille så lenge.
Mening smis ikke, men fanges opp i forbifarten. Verden taler, langsomt, og de vise blir stille nok til å gripe den; den stemmen kaller vi Vox Maxa. Men stol ikke på den som sverger å ha hørt den hel — det har ikke lyktes meg på alle mine år. Jeg lot heller et kongerike falle enn å svare for tidlig: heller hundre år med lytting enn et eneste forhastet ord.»