Gruvesjaktene og Hulene under Overflaten tilhører de udøde: Gjengangerne, Sperrerne og Beindronningen som hersker over begge.
Hastighet 100% · Liv 150%Yndlingsmat:
Gjengangerne er besjelte skjeletter, naken, renpillet bein — de fleste med alvenes høye, slanke bygning, for det var de i livet. De er utrettelige og fryktløse, blør ikke, ånder ikke og mister ikke fatningen, og til forskjell fra de hjerneløse Sperrerne bevarer de vilje nok til å våke over tunnelene sine med hensikt. Bundet til Dronningens hemmeligholdsbesettelse kjemper de til tilintetgjørelse heller enn å la et vitne slippe unna — ubønnhørlige, men forutsigelige.
Bein holder der kjøtt bukker under, og å gi en Gjenganger den endelige hvile er vanskeligere enn en alminnelig udød. Men den er skjør: knus nok av bygningen, og den faller.
Hastighet 100% · Liv 150%Yndlingsmat:
En Sperrer er et slepende, gående lik — langsomt, tungt og dødt i blikket, ofte flekket av flekker av en blek, krypende mugg som bryter frem gjennom huden. Den er nesten likegyldig til sår og smerte, fullstendig ubønnhørlig og smittsom: sårene og sporene dens sprer muggen som frembrakte den, og forvandler gradvis de levende til flere av sitt slag. Den er dessuten ganske hjerneløs — uten list, uten forsiktighet, uten samordning. Farlig i en trang tunnel; lett å riste av i det åpne.
Noen Sperrere vasser gjennom de dype, oversvømte gangene i gruvene, der vannet myldrer av kjøttetende bakterier. Vannet skraper dem ned til beinet, og det som reiser seg, er nesten ikke til å skille fra en Gjenganger — og slutter seg til deres antall i mørket.
Beindronningen hersker over gruvene: en Gjenganger som fortsatt bærer kronen, kappen og scepteret fra hoffet hun hersket over i livet, og aldri har lagt dem fra seg. Der undersåttene hennes er sløve, er hun listig og grum, og hun lar ingen ubuden gjest forlate riket sitt i live — over den som snubler i det dype mørket, slår hun ned uten nåde. Hun tror at hvert drap skjenker den udødeligheten hun lovet for lenge siden. Nesten aldri er det tilfellet.
To historier møtes i gruvenes mørke. Sperrerne var for lenge siden folk som kjøpte en magisk mugg av alvene i håp om kropper som ikke ville briste; muggen holdt det løftet og fratok som betaling sinnet deres. Gjengangerne var en alvestamme hvis dronning forhandlet seg til udødelighet med Oppgjøreren; demonen holdt sitt ord på den grusomste vis og oppløste hele folket hennes i skjeletter uten død, og dronningen — forfengelig selv i sorgen — førte stammen sin under jorden for ikke å bli sett av noen.
Dronningen, og den svake, bundne viljen hos stammen hun ennå byr over, fastholder at å bli drept av en Gjenganger betyr å motta selvsamme udødelighet: en ære, og oppfyllelsen av hennes gamle løfte. Gaven slår nesten aldri rot. Ofrene hennes dør for det meste bare.